Bør du starte holdingselskap?

Hva ser du egentlig for deg når du tenker på et konsern? Mange tenker nok på konsern som store bedrifter med virksomhet på mange områder, dresskledde toppsjefer, ti etasjers kontorbygg og en strategi for vertikal integrasjon. Men et konsern er faktisk bare «en selskapsrettslig betegnelse for en sammenslutning av selvstendige selskaper til en økonomisk enhet». Puh! I denne artikkelen tar vi deg gjennom hva et holdingselskap er, fordeler og ulemper og hvem som bør vurdere strukturen. Så er det opp til deg å bestemme deg for om du bør bli konsernsjef.

Et viktig valg

Men aller først: Hva kreves egentlig for å lykkes med en bedrift? Du må selvsagt ha en god idé, gode produkter som markedet vil ha, en solid forretningsplan, nok kapital, ambisjoner og ikke minst vilje til å stå på. Dette er naturligvis viktig, men et av de aller viktigste valgene du tar vil være selskapsstruktur. Mange er for lite bevisste på hvor viktig dette faktisk er for å lykkes. Selskapsformen du velger setter nemlig rammene for drift, og får stor betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter, samt hvilken frihet du har til å disponere over foretakets eiendeler. Her kan du lese mer om hvordan du velger selskapsform.

Økt handlefrihet og fleksibilitet

Å velge selskapsform er første steg – deretter må du vurdere selskapsstruktur. Å strukturere selskapet som et konsern gjennom et holdingselskap kan gi deg økt handlefrihet og fleksibilitet hvis – eller når – selskapet ditt vokser. Hvis bedriften din går med overskudd – eller har ambisjoner om å gjøre det – kan denne selskapsstrukturen være noe for deg. Også dersom du etter hvert vil utvikle flere virksomheter, eller selge, vil en holdingstruktur kunne gjøre det enklere.

En holdingstruktur har flere klare fordeler, og de viktigste har med beskatning å gjøre. Samtidig er det noen ulemper, så denne måten å strukturere selskapet passer kanskje ikke for alle. Det er vel uansett greit å ha en forståelse av hva et holdingselskap er, og hvorfor så mange velger det?

Hva er et holdingselskap?

Et holdingselskap er et selskap som i hovedsak ikke har andre oppgaver enn å eie aksjer i ett eller flere selskaper, og forvalte avkastningen. Det har alle, eller størstedelen av, sine eiendeler i form av aksjer eller lignende kapitalandeler i andre selskaper.

Et holdingselskap må være aksjeselskap, ikke enkeltpersonsforetak eller ansvarlige selskap som ANS eller DA. Du kan heller ikke eie enkeltpersonsforetak gjennom et holdingsselskap.

Holdingselskap som morselskap 

Det skilles gjerne mellom to typer holdingselskap: Mor- og investeringsselskap.

I denne artikkelen fokuserer vi på holdingselskap som morselskap. For at et selskap skal være et morselskap må det ha kontrollerende innflytelse over et eller flere datterselskap. Det vil si at det eier over 50 % av eierandelene, i praksis oftest aksjene. Et morselskap trenger forøvrig ikke å være et holdingselskap, men kan også drive egen virksomhet uavhengig eller i samarbeid med datterselskap. Men da er det altså ikke et holdingselskap.

Når man har et morselskap til ett eller flere datterselskap kalles selskapsstrukturen et konsern.

Les om Jan Tore Langset som bygget seg opp fra et lite enkeltmannsforetak til et konsern med 24 selskaper, 500 ansatte og omsetning i 2016 på 450 millioner:

Fordeler og ulemper ved holdingsselskap

Vi starter med fordelene. For når så mange velger denne selskapsstrukturen er det fordi det har store fordeler i forhold til skatt og fleksibilitet.

• Det er en vanlig misforståelse at man betaler mindre skatt med holdingselskap – det stemmer ikke, men man betaler først skatt når man tar ut utbytte privat.
• Man skal altså ikke betale skatt av utbytte eller gevinst ved salg av aksjer fra datterselskap, dersom man overfører det til holdingselskapet. Dette gjelder kun datterselskap som er registrert innenfor EØS. Det gjør at man har mulighet til å sikre og reinvestere gevinster og utbytte, og bruke eventuelt overskudd på å videreutvikle bedriften. Strukturen kan rett og slett gi deg større spillerom, og det er svært viktig, særlig i vekstfaser.
• En holdingstruktur vil ofte gjøre det enklere å ta opp nye aksjonærer og investorer, eller gjennomføre et eventuelt generasjonsskifte.
• Holdingselskap gir også lavere risiko i noen tilfeller. Dersom man driver flere firmaer under ett morselskap, fungerer holdingselskapet som en buffer mellom selskapene, og mellom aksjeeiere og selskapet. Dersom et datterselskap går konkurs, er verdiene i holdingselskapet likevel beskyttet, da konkurskrav kun kan rettes mot datterselskapet.
• Du har også mulighet til å overføre overskudd fra et selskap til et annet gjennom konsernbidrag:

Ulemper ved holdingsselskap:

Ikke alt er fleksibelt og fylt av muligheter. Det er også kostnader knyttet til både etablering og administrasjon av flere selskap.

• Et holdingselskap må føre regnskap og levere årsrapport, noe som vil si mer papirarbeid.
• Det er en mer kompleks struktur, som krever noe mer kompetanse. Dersom du stort sett har bruk for inntektene virksomheten din gir, og ikke har noe særlig overskudd, kan en holdingstruktur være unødvendig komplisert.
• De samme reglene som gjør holdingselskap fordelaktig i enkelte tilfeller, utgjør også en av de største ulempene: Ved tap på aksjeinvesteringer får man ikke skattefradrag. Skulle et datterselskap gå konkurs vil holdingselskapet dermed ikke få fradrag for tapt aksjekapital. Dette øker både mulig avkastning og risiko ved etableringen.
• Det er heller ikke alle investeringer eller avkastning er omfattet av fritaksmetoden, for eksempel renter på bankinnskudd, porteføljeinvesteringer utenfor EØS, obligasjoner/obligasjonsfond konvertible obligasjoner.

Når bør du starte holdingselskap?

Det blir – som det meste annet i livet – en avveining mellom potensielle fordeler og ulemper. Men dersom du har klare ambisjoner om og tro på vekst, kan en slik struktur gi deg fleksibiliteten du trenger for å lykkes. I så fall kan du etablere holdingselskapet samtidig som du etablerer selskapet.

En del gründere venter med å registrere foretaket til de skal gjøre sitt første oppdrag eller selge sin første vare, men det er dumt. Les våre råd til deg med nystartet bedrift her.

Dersom du allerede har et aksjeselskap der du eier aksjene privat, må du betale skatt på eventuell gevinst ved overføring av aksjene til et holdingselskap. Det er muligheter for å gjøre omorganiseringer skattefritt, for eksempel ved en såkalt trekantfusjon. (Ta kontakt med revisor eller skattespesialist for å finne den beste løsningen for akkurat din bedrift).

BAKGRUNN: Fritaksmetoden

Denne måten å strukturere virksomhet på har vært i sterk vekst det siste tiåret.

Bakgrunnen for veksten er den såkalte fritaksmetoden, som ble innført i 2004 som en del av en større skattereform. Fritaksmetoden gjelder blant annet for selskaper som er aksjonærer i andre selskap og den innebærer at selskapsaksjonærene som hovedregel fritas for beskatning av gevinst og utbytte på aksjer mv. innenfor EØS og normalskatteland utenfor EØS. Tap er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Merk at dersom selskapsaksjonæren eier mindre enn 90 % av datterselskapet vil 3 % av inntekt på utbytte regnes som skattepliktig inntekt.

Ressurser: Sliter du med å holde tungen rett i munnen så er det mye informasjon å finne på blant annet Lovdata og Altinn:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-45/KAPITTEL_8-1#§8-4

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Drive/Skatt-og-avgift/Foretakets-skatt/Selskapsaksjonarer-og-fritaksmetoden/