Antall svindelforsøk øker i takt med utbredelsen av koronaviruset

Publisert | Kunnskap

Svindlere utnytter koronautbruddet og telefonsvindel øker kraftig. I uke 12 sperret Telenor over tre ganger så mange svindelanrop som de gjorde bare fire uker tidligere. Nå er det viktigere enn noen gang å være oppmerksom på ulike svindelmetoder som kan være aktuelle i disse dager.

- Kriminelle utnytter digitaliseringen av samfunnet til egen fordel, også i en pandemisituasjon som vi er i nå. Koronakrisen skaper usikkerhet i samfunnet, og vi befinner oss alle i en sårbar situasjon hvor vi lettere kan la oss påvirke. Det kan svindlerne utnytte til sin fordel, sier Telenor Norge i en pressemelding.

Digital fisking

Det er flere tilfeller av Phishing nå enn tidligere. Det innebærer at avsender for eksempel utgir seg for å være en kjent bank, nettbutikk eller strømmetjeneste. Svindlerne sender deg gjerne en e-post hvor de forsøker å få deg til å klikke på et vedlegg som kan gjøre skade på maskinen. Situasjonen vi er i gjør at folk søker svar på sine bekymringer, dette utnytter svindlerne ved å sende informasjon om koronasituasjonen, med mål om at vi klikker på lenker eller vedlegg.

Det er lett å være nysgjerrige, men anbefalingene er å ha sunn fornuft og å klikke på lenker eller vedlegg når avsender en helt ukjent.

Misbruker netthandel

Nå som alt foregår online er det viktigere enn noen gang å være oppmerksom på falske nettbutikker. Det kan være attraktivt å bruke denne formen for svindel nå, ettersom de fleste av oss handler på nett i disse tider. I følge Virke finnes det faktisk fire til fem ganger så mange falske nettbutikker som ekte. 

Dersom du aldri har hørt om nettbutikken eller sett annonser for den tidligere, bør du automatisk være kritisk. Ta en ekstra evaluering av om du syns butikken virker troverdig eller ikke før du handler.

3 versjoner av Spoofing

Denne svindelmetoden blir stadig mer sofistikert og finnes i ulike former. Fra den mest kjente Microsoft-svindelmetoden, til mer avanserte former for Spoofing. Denne typen svindel skiller seg fra andre med ett fellestrekk – svindlerne utnytter en troverdig tredjepart for å overbevise deg. De kan utgi seg for være sjefen din, en nabo eller banken din. Ved å utnytte tillitten din ønsker svindlerne å få tilgang til systemene dine for å stjele data, penger eller spre skadelig programvare. Det ble registrert 11 ganger flere Spoofinganrop i uke 12 enn i uke 8.

1. Wangiri

Her blir du oppringt fra et ukjent telefonnummer, ofte fra utlandet. Det ringer bare én eller to ganger før det blir stille. Når du ringer opp igjen belaster de deg for høye summer. Dette har blitt en svindelmetode som de aller fleste av oss har opplevd, og mange har blitt skeptiske. Skepsisen har ført til at svindlerne har måtte videreutvikle den klassiske svindelmetoden og slik oppstod det som kalles for caller ID spoofing, forfalskning av anrops-ID. Svindleren vet at du i større grad ringer opp, hvis telefonnummeret virker kjent. Denne metoden utnytter et tilsynelatende norsk telefonnummer, mens du i realiteten viderekobles til et utenlandsk telefonnummer.

2. Face spoofing

Du husker kanskje den populære appen FaceApp. Den gikk sin seiersgang verden rundt med funksjonen som manipulerer bilder, slik at du fremstilles eldre. Både forbrukerrådet og datatilsynet var skeptisk til bruken. Bekymringen var knyttet til selskapets personvernerklæring som tillater deling av bilder med tredjepartselskaper. Svindlere kan unytte denne teknologien og få tilgang til omfattende biometrisk informasjon, på lik linje med fingeravtrykk.

Vi bruker stadig mer ansiktskjenningsteknologi i hverdagen. Ansiktet gir tilgang til telefonen din og kan godkjenne betalinger i nettbanken. Dette gjør teknologien tiltrekkende for svindlere.

3. Deep fake

I likhet med face spoofing har deep fake sitt utspring fra underholdning. Selve ordet deep fake oppsto ved å sette «deep learning» og «fake» sammen. Metoden unytter kunstig intelligens (AI) og bruker en mengde data for å gjenskape en ekte person og imitere ansiktsuttrykk. Teknologien har blitt urovekkende realistisk. Den utnytter tillitten vår til å gjennomføre handlinger vi ellers ikke ville gjort. Tenk deg du mottar en videosamtale fra nær familie som utgir seg for å være i fare. I en stresset situasjon kan det være spesielt vanskelig å oppdage feil. Det gjør den attraktiv for avanserte svindlere.

Internet of Things: Megatrend med muligheter

Publisert