Internet of Things, IoT, Tingenes internett – kjært barn har mange navn, men hva betyr det egentlig? La oss se: Har du noen gang sittet på kontoret eller i bilen og plutselig lurt på om du husket å låse døra? Eller om du skrudde av kaffetrakteren og strykejernet? Klart du har! Før måtte du fysisk dra hjem for å dobbeltsjekke. I dag kan du bare sjekke mobilen.
– Hvis strykejernet, stikkontakten eller dørlåsen er koblet til internett kan du nå enkelt styre dette fra mobilen, via en app. Når vi snakker om «smarte» ting, som smarttelefoner eller smarte hus, så snakker vi nettopp om at tingene er koblet på internett. Dette kalles gjerne IoT, som er en forkortelse for Internet of Things, eller på godt norsk: Tingenes internett. Jo flere maskiner som er «koblet på» – jo større vil endringene bli, forklarer Morten Evjen. Han driver Telehjelpen og er en teknologientusiast med lang fartstid i telebransjen.
– Jo flere maskiner som er «koblet på» – jo større vil endringene bli, sier Morten Evje, teknologientusiast og driver av Telehjelpen.
Maskinene vil kommunisere
Internet of Things er for så vidt gammelt nytt. Teknologien har vært der i over tjue år. Det nye er at det faktisk blir brukt. I følge tall fra Investopedia har vi siden 2014 sett en voldsom økning i bruken, og dette er uten sammenligning det området med størst vekst.
I 2014 var «bare» 2, 4 milliarder ting koblet på internett. Innen 2020 vil vi se en tidobling – 24 milliarder dingser på nett. Det er spådd at IoT vil få like stor betydning for hvordan vi jobber som World Wide Web hadde på nittitallet. Det er jo ikke småtterier. Men hva vil det si for deg som leder?
– For å forstå betydningen, kan vi se på hvordan internett allerede har endret kommunikasjon mellom mennesker, sier Evjen.
– Vi kommuniserer på e-post, i chat-løsninger og på sosiale medier. Nå vil altså maskinene også begynne å kommunisere – både seg imellom, og i større grad med oss. Der vi før ga beskjed til maskinene om hva vi ville ha gjort, vil kommunikasjonen nå bli langt mer toveis, der vi får tilbakemeldinger fra maskinene. Dette vil selvsagt få betydning for hvordan vi jobber i det daglige. Det vil også gi oss informasjon som vi kan bruke strategisk til å ta bedre beslutninger.
Du må ha en strategi
Internet of Things er mye mer enn en trend, det er en del av en større utvikling med kunstig intelligens, talestyring og digitalisering. Ingen slipper unna.
– Uansett om du er et stort konsern eller et lite ENK må du forholde deg til utviklingen i din bransje. Og så må du ha en strategi. Hvordan vil du forholde deg til utviklingen? Vil du være førende, henge med eller … ignorere, spør Evjen retorisk.
– Å ignorere kan faktisk være en strategi det også, for da kan du velge å bruke ressursene dine på andre ting. Men det må være et aktivt og strategisk valg, og ikke bare noe som skjer fordi du ikke orker å sette deg inn i tingene – og Tingenes internett. Å ligge i forkant er ekstremt krevende og risikabelt, men kan gi et enormt konkurransefortrinn dersom du lykkes. Og å «henge med» – som vel er det de fleste bedrifter satser på – er helt ok, men heng da for all del aktivt med!
Du må oppsøke løsningene
Å henge aktivt med er altså viktig, fordi teknologi sjelden kommer på døra di og gjør innsalg.
– Teknologi har en annen form for distribusjon, og det at du selv må oppsøke løsningene, kan være en utfordring. Samtidig har den teknologiske utviklingen gjort teknologi tilgjengelig for en billig penge. Tidligere hadde de store nærmest monopol på den beste teknologien – sånn er det ikke lenger. Avansert software som tidligere kostet flere millioner å kjøpe, kan du nå leie for noen hundrelapper i måneden. Da har du samtidig alltid oppdaterte versjoner, og det er jo en fordel for små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter kan snu seg raskt og har stort potensiale for å ta i bruk ny teknologi, mener Evjen.
– I teorien da, i praksis ser vi jo at mange bare fortsetter som før og gjør ting som de alltid har gjort. Det farligste nå er å ikke «orke». Vi ser i mange bransjer at nye aktører etablerer seg, og at det er fryktelig lett å bli akterutseilt. Det er ikke så mye som skal til før store deler av inntektsgrunnlaget ditt faller bort.
Dynamisk utvikling
De neste to til fire årene vil bli viktige, tror Evjen.
– Jeg nekter å si sånn: Tidligere hadde de store nærmest monopol på den beste teknologien – sånn er det ikke lenger. «2018 blir året da alt tar av!», selv om jeg vet slike spådommer er populære, ler han.
– IoT vil ta av, men når og hvordan er vanskelig å spå om.
I telebransjen er IoT noe man snakker mye om.
– Vår bransje står jo for selve infrastrukturen som ligger til grunn for utviklingen – derfor er det et voldsomt fokus på dette nå, og vi ser kraftig vekst på området. Så får vi se om det er utbygging av fibernett eller 5G som blir viktigst – det er det delte meninger om.
For teknologisk utvikling er ikke enveis.
– Det er noe mange bransjer og bedrifter bør ha i bakhodet – du kan ikke styre utviklingen, og det skjer i samspill med brukerne. Det er ikke alltid teknologi brukes sånn som den er tenkt, det er en ganske komplisert dynamikk bak utviklingen. Som leder for et mindre selskap har du ikke nubbsjans til å ha full oversikt i alt som skjer. Men du bør sette deg inn i det som betyr noe for din bedrift, og prioritere dette.
Hvordan vil bedriften og bransjen din se ut om fem år? Det er et spørsmål alle ledere, eiere og styremedlemmer må ha klare tanker rundt. Ikke nødvendigvis svarene, men tanker rundt.
Pssst: En rapport fra 2017 fra Cisco og DHL anslår at IoT vil generere 8 trillioner dollar, eller 65 tusen milliarder (!) norske kroner, i verdier globalt over det neste tiåret. De identifiserer fem kjerneområder der denne teknologien vil føre til endringer:
- Innovasjon
- Bedre utnyttelse av ressurser
- Verdikjede og logistikk
- Økt produktivitet blant de ansatte
- Bedre kundeopplevelse