Other

Hvorfor bygges det ikke mer når boligmarkedet er så hett?

Other
Å feile er en del av det å lykkes
12 juli 2018

Other
Dette er Dynamic Precision
14 mars 2018

Other
Det var nummeret før det var kroken på døra
19 januar 2018

Other
Våg å stille krav også til store kunder
19 januar 2018

Other
Hos Lyn Elektro er det stor endringsvilje hos alle ansatte
19 januar 2018

Published

John Alstad har opplevd det mange entreprenører frykter, da familieselskapet gikk konkurs i en periode da markedet burde tilsi det motsatte.

– Jeg har ofte hørt bankfolk og andre hevde at «markedet er så bra nå at hvis entreprenøren ikke tjener penger nå, vil han aldri gjøre det». Dette utsagnet står i sterk kontrast til våre egne erfaringer – hvor den gjennomsnittlige dekningsgraden i prosjektene har en tendens til å gå ned, ikke opp, når markedet er godt. Det er nærmest for en naturlov å regne, skrev John Alstad i en kronikk i 2009, få måneder etter at familieselskapet innenfor bygg og anlegg var gått konkurs.

– Fortsatt får jeg frysninger på ryggen nå jeg leser om entreprenører som snakker om fulle ordrereserver. For det kan være en velsignelse – eller forbannelse. Alt kommer an på om du er posisjonert for vekst! sier Alstad.

Han var med da Svea Finans etablerte seg i Trondheim i 2003. Og første september i år kom han tilbake, nå som teamleder på Trondheimskontoret. I mellomtiden har han gjort seg dyrekjøpte erfaringer som økonomiansvarlig i et selskap i krise, i et marked som i teorien var godt, men så var det denne omvendte naturloven da. Hva skjedde?

– Vi så at det som i en normal markedsituasjon ville gitt akseptabel avkastning, ikke gjorde det. Hovedproblemet var likviditeten, at vi ikke hadde ressursene vi trengte til å gjennomføre prosjekter tilgjengelig når vi trengte dem. Og hvis en bedrifts lønnsomhet er hjertet, er hovedpulsåren likviditeten. Begynner du blø her er det raskt slutt.

Bygg og anlegg i annerledeslandet

Hvorfor det ikke bygges flere boliger i Norge, er et spørsmål som opptar mange om dagen. Særlig i storbyene er boligmarkedet brennhett, kvadratmeterprisen skyhøy og etterspørselen enorm.

Likevel ser man en drastisk nedgang i igangsetting av nyboligprosjekter i 2016, ifølge Boligprodusentenes Forening. Den omtaler situasjonen som en krise. Særlig for leiligheter, der man ser 33 % nedgang.

Hvorfor? Gjelder plutselig ikke helt grunnleggende økonomiske lover om tilbud og etterspørsel lenger?

I Sverige er man en klar sammenheng mellom tilbud og etterspørsel: Dobles prisene bygges det mer enn dobbelt så mange boliger, ifølge en rapport fra OECD. Men i Norge er det ifølge samme rapport motsatt: For hvert prosentpoeng boligprisen øker, øker tilbudet av nye boliger med et halvprosentpoeng. En dobling i pris gir altså kun femti prosent flere boliger. Noen som sa annerledeslandet?

Faktorer som trekkes fram for å forklare hvorfor, er:

  1. Begrenset tilgang til ferdigregulerte og byggeklare tomter.
  2. Lang og uforutsigbar saksbehandlingsprosess.
  3. Fordel å være stor aktør også under oppføring og salg.
  4. Høye kostnader.

God ledelse reduserer kostnadene

De to første faktorene på listen tror Alstad mange i bransjen kan kjenne seg igjen i, men de må man ta høyde for.

– Men de to neste kan du som leder i stor grad påvirke. At det lønner seg å være stor, har først og fremst å gjøre med at du må ha tilgang til ressursene, både menneskene, kompetansen og kapitalen, du trenger for å gjennomføre et prosjekt.

– Når det gjelder høye kostnader har ledere mye å si. Sintef gjorde en større undersøkelse i 2007 om lønnsomhet i byggebransjen, de ville avklare hvilke faktorer som avgjør om prosjekter blir lønnsomme. De identifiserte 407 faktorer, og 14 var signifikante. Av de 14 var hele 8 knyttet til prosjektledelse og prosjektleders prioriteringer. Det viser hvor viktig god prosjektledelse er for lønnsomhet. Det er stor mangel på gode prosjektledere i Norge. Det er en kompetanse og en ressurs du må ha på plass før du begynner – og tilgjengelig gjennom prosjektet. Har du ikke ressursene du trenger tilgjengelig – ikke sett i gang, råder Alstad.

– Det er et altfor stort fokus på vekst i bransjen, på å ha overfylte ordrebøker i stedet for god likviditet og evne til å gjennomføre.

Bruker erfaringene

Nå er han selv en av «bankfolkene» han kritiserte i kronikken og jobber med finans. Hvordan er det på den mørke siden?

– Jeg var kanskje litt spissformulert der, ler Alstad.

– Men erfaringene jeg fikk av å lede et selskap i krise har jeg tatt med meg til den nye jobben i Svea Finans. Jeg forsøker å se bak tallene, se helheten. For å vurdere lønnsomhet i prosjekter bruker de fleste entreprenørene løpende avregningsmetode – i motsetning til fullført kontraktsmetode hvor overskuddet i prosjektene ikke bokføres før fasit foreligger og prosjektresultatet er kjent. Det er avgjørende at entreprenørene gjør gode vurderinger her, hvis de ønsker å unngå å få overraskelser når de reelle prosjektresultatene flyter opp, sier Alstad.

– Men det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort når man skal lede komplekse prosjekter.

Takknemlig jobb

Om det er noen «naturlov» som gjelder, må det altså være at likviditeten er på plass, og at man har menneskene og kapitalen som trengs tilgjengelig.

For Alstad, som selv har erfart hvor stressende og krevende det kan være å lede en bedrift som blør, er det å bruke erfaringene sine til å hjelpe andre viktig.

– I Svea Finans får jeg jobbe tett med bedrifters problemstillinger og hjelpe dem til nettopp å posisjonere seg for vekst og lønnsomhet, ikke bare flere ordrereserver. Jeg er rett og slett takknemlig for å få jobbe med dette, avslutter han.

Published