Utsettelsesatferd er irrasjonelt. Det handler om å utsette eller forsinke noe man allerede hadde bestemt seg for å gjøre, selv om man vet det er uheldig. Det er tre vanlige årsaker til slik atferd. Noen setter underbevisst pris på stresset og «rushet» ved å gjøre noe i siste sekund. Andre overanalyserer og blir handlingslammet. For noen bunner slik atferd i en dyp frykt for ikke å lykkes – det å ikke prøve føles tryggere enn å prøve og potensielt feile.
Uansett årsak så er slik utsettelsesatferd i beste fall lite produktivt, i verste fall er det direkte destruktivt. Ugjorte oppgaver blir jo ikke borte av seg selv, og kan bli en stressfaktor som tapper deg for energi.
Les mer om utsettelsesatferd her
Å utsette oppgaver som må gjøres er veldig dumt! Men også veldig, veldig vanlig. Og grunnen er at hjernen vår nærmest er programmert til å prokrastinere. Vi er nå en gang laget sånn at vi sliter med å veie opp langsiktige fordeler med kortsiktige belønninger. Heldigvis bestemmer ikke hjernen over deg. Eller, litt, men det er altså teknikker du kan bruke for å få hjernen til å bli litt mer samarbeidsvillig.
Caroline Webb er coach, konsulent og forfatter av boken How to Have a Good Day: Harness the Power of Behavioral Science to Transform Your Working Life, om nevrologi og atferdsøkonomi, og hvordan du kan bruke dette for å prestere bedre. I følge forfatteren er det to strategier du bør bruke for å overvinne vanviddet. Den ene er å maksimere belønningen. Den andre er å minimere kostnaden. Ikke så ulikt å drive bedrift, altså.
Slik blir du en mer produktiv leder
Maksimer belønningen
Visualiser suksessen
Visualisering er et verktøy for å jobbe rundt kortsiktigheten. Ved å forestille deg den gode følelsen du vil få når du endelig har fått sendt den e-posten, levert den rapporten eller tatt den telefonen, gir du hjernen belønning her og nå - og får motivasjon til å faktisk sette i gang.
Forplikt deg!
Å fortelle noen andre at du skal gjøre noe kan ha en sterk effekt, fordi vi er så opptatt av sosial status. Hjernen vår responderer på om vi føler oss anerkjent og respektert, selv fra fremmede. Motsatt vil vi unngå å virke late og upålitelige. Ved å si: «Jeg skal få sendt deg den rapporten i løpet av dagen», legger man et sosialt aspekt til oppgaven, noe som gjør det mer sannsynlig at du vil gjennomføre.
Fokuser på det negative!
Ja, det negative! Forskning viser at mange sliter med å se de negative konsekvensene av å ikke gjøre noe. Det er mye enklere å forholde seg til konsekvensene av å gjøre noe enn å ikke gjøre noe. Derfor overser vi, eller undervurderer, de negative konsekvensene av å utsette oppgaver. Men dette kan du takle ved å tvinge deg til å fokusere på konsekvensene av å ikke få levert.
Minimer kostnadene
Ta første steg
Ofte unngår vi å sette i gang fordi oppgaven virker så overveldende. Trikset er å bryte ned i så små biter at hjernen ser at fordelen ved å gjøre det, vil være større enn kostnaden. Identifiser det første, lille, eventuelt bittelille, steget på veien mot å få det gjort. Så gjør du det. Så gjør du neste. Så er du i gang!
Gi belønning
Enda mer effektivt er det å knytte dette første steget til en belønning. Du vil ikke gjøre den oppgaven du utsetter, men hva vil du da? Et eksempel kan være å ta med oppgaven på kafe, kjøpe deg noe godt og så nyte det mens du gjør jobben. Smaken av kanelbolle og suksess er en god kombinasjon.
Spør hvorfor?
Hvis du virkelig sliter med å komme i gang, ta litt tid på å fundere på hvorfor det. Hva sier den lille stemmen i bakhodet som gjør at du ikke har satt i gang? Å stille seg selv noen spørsmål i «hvorfor»- form kan faktisk løsne dette.
Vær snill!
Og sist, men ikke minst: Noe av det dummeste du kan gjøre er å bli sinna på deg selv fordi du prokrastinerer. Tvert i mot kan det å være snill med seg selv gjøre det enklere å komme i gang. Så gi deg selv et klapp på skulderen, logg av Facebook og sett i gang.
Kilde